Her får du to konkrete eksempler på måter å arbeide på med de yngste i barnehagen.

Den ene viser såkalt "tradisjonell" pedagogikk, der den ansatte styrer prosessen.
Den andre viser utforskende pedagogikk, der barnas eget initiativ blir styrer prosessen.

Forskjellen mellom disse praksisene er viktig å forstå, fordi den handler om barns lek og læring, hvordan de er deltakere i egen og andres læring, voksenrollen,  og ikke minst om barns rett til medvirkning.

PRAKSIS 1: "Tradisjonell" pedagogikk

Per (1,9 år) er plassert ved bordet. Det er hans tur til å lage kylling nå. På bordet ligger isoporkuler, fjær, plastøyne og nebb. Det ligger litt unna Per, men han får likevel tak i en av fjærene. Per ser på den, og gnir den den litt mellom fingrene, smaker litt på den. 

Lene (ansatt) smiler til Per, og sier: Nå skal vi lage påskekylling, Per!  I hånden har hun en gul isoporkule. Hun tar litt lim på den, og fortsetter: Kanskje du kan sette fjæren her? (peker på limet). Hun tar Per sin hånd, og hjelper han med å plassere fjæren på limet. 

Se så fin den ble! Sier Lene. Nå må kyllingen din få øyne, Per!
Hun tar lim på to steder til øynene på kulen. Lene vet at Per er rask til å putte i munnen, så for sikkerhets skyld gir hun han ett øye i gangen, og leder hånden hans til limet. Det samme skjer med nebbet. 

Lene viser den ferdige kyllingen til Per, mens hun roser han for innsatsen. Han strekker seg mot den, men Lene sier at nå må den få tørke. Tenk så glad mamma og pappa blir når du tar med deg denne hjem! - sier hun opprømt, mens hun løfter Per ned fra stolen. Lene krysser ut at Per har laget kylling. Nå er det Kari sin tur til å lage påskekylling.

PRAKSIS 2: Utforskende pedagogikk

Per (1,9 år) er på gulvet sammen med en gruppe barn. Lene har tatt frem ei kurv full av fjær, men har ingen bestemt plan for akkurat hva de skal gjøre med den. Hun setter den ned på gulvet ved siden av seg.

Per blir interessert, og kommer bort og plukker opp ei fjær og løfter den opp foran ansiktet. Han snur og vender på den, kjenner på den mellom fingrene. Han slipper den – og ser fascinert på hvordan den daler sakte ned. Han ler og prøver igjen.

Lene smiler og sier: “Oi, så du hvordan fjæren dalte? Skal vi prøve å kaste flere i lufta?”

Snart blir hele gruppen med. Fjærene svever gjennom rommet, noen lander på hodet til barna, andre klistrer seg fast til små, klamme hender. Noen barn rister på dem, noen prøver å fange dem i lufta, noen lar dem gli gjennom fingrene.

Lene følger barnas initiativ og beskriver det som skjer:
“Se, Per slipper fjæren forsiktig – da daler den sakte ned.”
“Kari blåser på fjæren – nå flyr den opp i lufta!”

Barna tester ut nye måter å slippe, kaste og blåse. Noen samler en haug av fjær på gulvet og lar hendene gli gjennom dem. Noen legger seg og ruller over dem. Noen sitter rolige ser på fjærene som danser i lufta. Andre snurrer rundt seg selv. Latter.

Når barna ser ut til å miste interessen, samler Lene sammen noen av fjærene og sier til Per:
“Vil du ta med noen fjær hjem, så kan du vise mamma og pappa hvordan du fikk dem til å fly?”

Lene tenker at i morgen vil hun fylle kurven med isoporkuler, for å se hva hva dette kan føre til.

Hva er forskjellen?

I Praksis 1 (tradisjonell pedagogikk) blir Per styrt gjennom en aktivitet der målet var et produkt som var bestemt på forhånd. Den ansatte tar ledelsen i alle ledd: Bestemmer produktet, hva som skal skje underveis og etterpå. Per sin egen utforsking av materialene ble avbrutt for å sikre et resultat (ferdig kylling). Per har svært begrenset mulighet til å få medvirke i prosessen.

I Praksis 2 (utforskende pedagogikk) får Per utforske på sine egne premisser. Han går selv bort til kurven med fjær. Han fikk bruke sansene sine, eksperimentere, og han ble møtt med en voksen som så hans initiativ og bygde videre på det. Han bestemte selv når det var nok. Rammeplanen beskriver nettopp denne måten å jobbe på, og sikrer Per masse muligheter for medvirkning i aktiviteten.

"Barna skal få bruke hele kroppen og alle sine sanser i sine læringsprosesser.”
(Rammeplanen - 2017) 

"...de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår."
(Rammeplanen - 2017)

Dette er del 2 av årets påskespesial- serie. Del 1 kan du lese her🐣

Elisabeth Waage, 21.03.2025